— En del kjenner til vårt arbeid med Mara Naboisho-prosjekt i Kenya hvor vi i 2010 inngikk et samarbeid med Strømmestiftelsen og Basecamp Foundation i Masai Mara. Her har vi fokus på bærekraftig utvikling for bevaring av det unike dyrelivet, basert på samarbeid med den lokale maasaibefolkningen.
Det viktigste vi gjør, er å arbeide for bevaring og mangfold av verdens dyrearter.
Rolf-Arne Ølberg, faglig leder for dyreavdelingen i Dyreparken.
Men det kanskje ikke mange vet, er at Dyreparken også driver med bevaringsarbeid inne i selve Parken. Blant annet med forskjellige bevaringsprogrammer, for eksempel hos damfrosk, gepard, rødpanda, gaupe og tiger, for å nevne noen.
Bli bedre kjent med dyrene i Dyreparken her.
Et helt eget bygg til bevaringsprosjekter
18. november 2018 åpnet Dyreparken bevaringshuset Dyrenes Verden for å vise hvor kritisk truet noen av verdens dyrearter er.
Dyreparken ønsker med dette å sette fokus på bevaring av utryddingstruede dyrearter, og øke miljøbevisstheten generelt i samfunnet.
Bevaringshuset er et samarbeid mellom Regnskogfondet, World Wildlife Fund (WWF) og Dyreparken.
Det er også to utryddingstruede dyrearter som bor i dette huset: Rødpanda, som det kun finnes noen få tusen individer igjen av i naturen, og damfrosken.
Norges mest truede dyr
Dyreparken tar nå ansvar for å redde Norges mest utryddingstruede dyr, nemlig damfrosken. Det er kun 20 damfrosk igjen i naturen, men nå formeres de i Dyreparkens spesialbygde avlsstasjon.
Etter å ha planlagt prosjektet i nesten to år, ble de første froskene hentet inn fra området hvor de lever, i nærheten av Arendal, fredag 18. mai i fjor. Til sammen tre hunner og tre hanner ble hentet inn og lever nå i Dyreparken. Målet er at froskene skal formere seg i Dyreparken under kontrollerte forhold, for så å kunne sette ut rumpetroll og småfrosk i naturen igjen. Dette er første gang Dyreparken er direkte med på avl og utsetting av dyr i naturen.
Lagt i dvale – i kjøleskapet
For mange dyr er det å gå i dvale en viktig del av å kunne overleve vinteren, dette gjelder også damfrosken. For å simulere den naturlige temperaturendringen som skjer på vinteren, må man rett og slett bruke kjøleskap.
Til vanlig lever froskene i ca 20°C. De slutter å spise i ca to uker før dvalen, før de flyttes til et kjøleskap som holder 15°C og legges i bokser fylt med mose. Deretter senkes tempraturen to grader per dag frem til det kun er 5°C, og der blir de til de varmes opp igjen etter et par måneder. Froskene vil bli sjekket etter oppvåkningen og vil forhåpentligvis legge nye egg i løpet av våren. Deretter håper vi å kunne slippe dem ut igjen, i henhold til bevaringsplanen.
Oppdraget kommer fra miljødirektoratet, som har gitt Fylkesmannen i Agder i oppdrag å gjennomføre et avlsprogram for å redde vårt mest truede virveldyr.
- Størrelse: 60 – 70 mm.
- Levealder: opp til 6 år i naturen
- Mat: Insekter og alle slags smådyr de kan klarer å svelge.
- Trussel: Fisker og klimaendringer da de er avhengige av varmt vær.
Damfrosken finnes kun i et lite område i Aust-Agder. Damfrosken har en smal, lys midtstripe på ryggen. I Norge er hunnene mest brune med svarte og hvite tegninger. Hannen er grønnere. Hannenes sang er på sitt sterkeste i juni og da kan den være svært høylytt.